Personlig ville jeg jo aldri finne på å leie et kunstverk, men det finnes sikkert andre som vil.
Jeg tenker at det kunne funke dersom dere hadde opererte som et vanlig galleri med konkurransedyktige priser. Da kunne man jo både selge og leie ut om hverandre.
Det som slo meg med alle disse sidene var det dårlige utvalget og de altfor høye prisene, jeg tror man skal være rimelig desperat for å hoppe på en del av disse dealene.
Det med konsulentvirksomhet og innkjøp er veldig interessant. En med penger som skal ha en Haring kan godt la noen andre jobbe frem en god deal, spesielt dersom han/hun har lite tid. Når det er sagt, tror jeg en skal være MEGET vel bevandret i kjøp og salg av kunst før man evt. tar på seg slike oppgaver. Folk med cash stiller ofte strenge krav.
Art Hive – Enhance Corporate Brand & Identity With Art
For tiden leser jeg noen gamle artikler, bl.a. Symbolic Consumption of Art, skrevet av amerikaneren Russell W. Belk tidlig på 90-tallet. I møte med potensielle nye kunstsamlere, har Art Sync flere tilnærminger mht. å skape engasjement: emotional, individual, symbolic, functional og financial. Har dere, medlemmer på Kunstveggen, noen hete lesetips mht. utviklingen av kunstmarkedet.
I Stavanger-regionen, hvor jeg bor, er det et spennende og pulserende næringsliv. Og da jeg startet opp med kunstrådgivnings-tjenesten, i 2010 – etter å ha bodd i Stavanger i to år – hadde jeg gremmet meg en stund, over smaken til flere av mine nye bekjentskap i byen (organisasjoner, firma og individer). Jeg la derfor ut på en ferd som selvutnevnt ‘taste-maker’
Det er jo en ærlig og nobel sak. Har tenkt akkurat det samme selv en rekke ganger over folk som har Aulie-klovner på veggen og jordbærmus i bokhylla
Det er nok fordi vi er lettlurte og lettpåvirkelige og hører på “feil” folk. Jeg er innmari lettlurt selv og følger gjerne trender, gode råd og moter i kunstmarkedet, ofte på jakt etter et dundrende godt kjøp.
Det viktigste er at man er klar over at man er lettlurt og tar grep for å kontrollere impulsene.
Synes det gir dårlig førsteinntrykk å gi seg ut for å være en annen enn den man er for å skape diskusjon rundt sin egen næring slik du gjør her, Kjartan.
Når det er sagt er det en interessant tanke at leie ut kunst og markedet rundt det og være en slags kunstmentor.
En ting har jeg lært meg og det er å ikke stole på hva kunstkritikerne skriver. Alle har en agenda og det er vanskelig å finne objektive stemmer. Å kjøpe noe på anbefaling fra andre gjør jeg kun hvis jeg kjenner personen. Kunst er et typisk felt hvor pratmakere og halvløgnere trives og lever relativt beskyttet mot kritikk. Mitt råd er å erfare ting selv og ta en avgjørelse på bakgrunn av det. Det finnes ingen snarveier og det tar tid å bygge seg opp disse erfaringene.
Usikker på om det er noe interesse for dette markedet med mindre en leier ut dyre og eksepsjonelt gode verk til en fair pris. Tror ikke noen vil ønske å betale leie for et trykk de kan plukke opp for 5-15 k…
Personlig er jeg skeptisk til selskaper som kjøper inn kunst til bedrifter da jeg har sett vannvittig mye dårlig kunst rundt omkring på norske kontorer. Veldig mye norsk overpriset kunst, som jeg i dag ville anta er verdiløs, tipper selskapene sikkert betalte store summer for disse verkene 5-10 år siden når de eks. innredet en hel høyblokk…
Jeg mener derfor at det må være opp til en “kunstinnkjøper” å kjøpe verker som ansatte/kunder liker og blir utfordret av, samtidig som verkene stiger i verdi. Hvis verkene ikke stiger i verdi over tid, så kunne virksomheten like gjerne ha tatt turen til Ikea og kjøpt noe som folk synes så greit ut
:
